Korleis og (kvifor) drive
dialektundervisning i dag?
Endringsperspektivet bør vera i fokus –
kva for trekk som er stabile eller varierer osv.
·
Utviklingsliner
·
Fagtradisjonen
·
Dialektologi og
sosiolingvistikk har til felles: interesse for variasjon
o
Dialektologi – regional,
geografisk variasjon
o
Sosiolingvistikk – sosial
variasjon innanfor eit geografisk område, personleg variasjon, temporal
variasjon, utg pkt i komparativ lingvistikk , bygger på dialektologane,
variasjon og sosial meining, kan bruke variasjon til å skape sosial meining.
I dag: vanskeleg å sjå vekk frå sosiolingvistikken
Tradisjonell: studie av rurale område,
informantar med minst mulig variasjon, «NORM»: «Non Mobile Rural Men»
Sosiolingvistikken: byar, sosiale
grupperingar, stil og praksis
Begge er synkrone vitskapar – språket her
og no, men også endring (diakron).
Sosial dialektologi også hjå dei gamle
dialektologane.
Dialektundervisning
i dag bør inkludere begge tradisjonane, også sosial endring.
Dialekt: tradisjonell definisjon:
geografisk bestemt språkleg varietet
Nyare definisjon: geografisk, sosialt eller
etnisk bestemt språkleg varietet. (Kan vera samanfall mellom sosiolekt,
etnolekt og geolekt, jf. aust og vest i Oslo.)
è Ikkje kvel elevane med pugging av målmerke, for karta stemmer ikkje
med terrenget. Karta kan brukast som eit utg pkt, dei er gamle og ikkje
presise, blir reproduserte. Karta i boka til Røyneland og Mæhlum er også basert
på Hallfrid Kristiansen.
Alt er ikkje i endring, for eksempel
infinitiv. Dei same dialektgrensene i all hovudsak.
Oppgåve: Stemmer kartet med terrenget?
Høyre lydprøve, ta utgangspunkt i at det for eksempel ikkje er retrofleksar i
Vest-Telemark og S og Fj – aktuell oppgåva med fleire språktrekk.
Tekstlaboratoriet på uio.no – vi kan få
tilgang. Over 200 stader ligg inne, og tekstane ertranskribert. Ein kan også søke
etter grammatiske kategoriar.
Dialektnivelleringsmodellen
– ulike krefter verkar inn i dei ulike prosessane –
Austlandet – mykje dielakektskifte, ikkje
berre nivellering
Spreiing via overrisling, resultatet
avhengig av «jordsmonnet»: by à tettstad à omland
Nøytralitetsstrategiar –
1.
gå over til standardtalemål
2.
blande dialekt – det å blande
er eit forsøk på å vera nøytral (sjølv om negatvit bedømt av mange)
3.
Bidialektisme, veksling mellom
kodar – stort individuelt repertoar
Byens posisjon - «Forskingen rører ikke ved bymålene..» (Trygve Knudsen), men forskaren Amund B. Larsen skreiv om bymål i
Kristiania, Trondheim og Stavanger. Han fekk ikkje professoratet, det fekk
Marius Hægstad («Landsmålets dialekter»)
Byen i sentrum igjen:
UPUS – utviklingsprosesser i urbane
språkmiljø, delprosjekt i store byar
NOTA-OSLo: norsk talespråkskorpus,
oslodelen, 166 informantar frå heile oslo, unge og gamle i aust og vest
Kje/skje – stor forskjell mellom aust og
vest, noko kjønnsforskjellar (men stor spreiing i kjønnsgruppene)
Understudert område:
o
Korleis blir dialekt framstilt
i media?
o
Medierte språkhaldningar
Kan gå på nettet og sjekke («Dialekt og
parykk») – dialektbruk i Team Antonsen. Brukar eksisterande stereotypiar (og
forsterkar dei ?)
Reklame: Tine Mjølk - i ulike regionar .
Dei generelle reklamefilmane, utan geografisk tilknytnad, har «bokmåls»dialekt.
Endre Brunstad har skrive om Sidebrok og
andre rap-grupper om grupper som rappar på dialekt (rural hip hop) à autentisitet innan hip-hopen, anten det er bronx eller det er
hovdebygda
Digitale ressursar:
Dialektexperten
Norsk digital læringsarena
Tekstlaboratoriet
Det norske dialektlandskapet
Multietnolektisk
norsk
Danny Boy – samanliknar seg med Wergeland
sitt prosjekt om «lexikalsk berigelse», didaktisk formål. Hadde wergeland levd
i dag, ville han vore «a motherfucking rapstar»
Dadi jr.
Kebabnorsk – ny dialekt, snakka om det som
ein ny norsk dialekt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar